Åndsverksloven - ja takk!

I min omgang med sosiale medier, leste jeg med stor glede at NÅ har Stortinget vedtatt endringer i Åndsverksloven som skal fremme tiltak mot brudd på opphavsretten på Internett.
7. mai 2013 var den store dagen.

Nyheten ble lagt ut på nettmagasinet Ballade.no, og der ble endringen kommentert med følgende påstand fra en leser: 

"Å forby fildeling er som å forby eller regulere å snakke høyt"

Som komponist, musiker og eier av eget plateselskap og dets innhold leser jeg stadig vekk kritikken mot plateselskapene og rettighetshavere for ikke å ha vært present ifht. ny teknologi og å demme opp for økonomisk tap som er påført oss.  Da gjennom ulovlig nedlasting og senere bortfallet av cd salget. 

Åndsverkloven skal visstnok også være en representant for vårt samfunns tilbakegang, og særlig med tanke på  endringene som ble vedtatt av Stortinget  7.mai 2013.    Har jeg hørt... og leser jeg stadig... 

Argumentene for å beskytte åndsverk versus fobrukernes rett til å dele fritt har også gått mye på at platebransjen har hengt etter og ikke fortjener bedre. 

                                        Kringkastingsorkesteret under innspilling av nyskrevet musikk 

Litt enkelt fremstilt tenker jeg at åndsverkloven er litt i samme gate som patentloven. 

Min musikk - som jeg har komponert og produsert for egen maskin, er det kun jeg som kan bestemme hvordan skal tilgjengeliggjøres for publikum. Med mindre jeg har lisensiert forvaltningen av disse rettighetene til en ekstern aktør, et annet plateselkap el.l. Åndsverkloven skal hjelpe meg, beskytte meg og legge et rammeverk for hvordan og hvor mye hver enkelt skal ha lov til benytte seg av nedlastet musikk, fra min digitale musikk butikk, heri hva det skal betales for.  

Alle skjønner at dette salget, denne "butikken" er mitt levebrød.

Enhver produsent med et fysisk fremstilt produkt som selges over disk, er beskyttet av kjøpsloven og gjerne også patentloven. Folk flest har ingen problemer med å forstå at et fysisk produkt er en enhet. Tannkrem eller komfyr.  Det kan ikke kopieres og deles digitalt. Musikk, foto, film og bøker lar seg fremstille og distribuere digitalt. Så lenge dette kun var tilgjengelig som LP/CD, DVD/VHS, fotografier og bøker var den gamle Åndsverkloven tilstrekkelig regulerende. 

Det som mange har et litt problematisk forhold til er - i min sammenheng - at digitale lydfiler ikke blir betraktet som en enkel enhet, men lar seg kopiere og distribuere til hvem man måtte ønske. Den går aldri tom. En låt som kanskje koster 30.000 å fremstille, genererer med denne holdningen kanskje kun kr 9,- i inntekter - 20% distribusjonsavgift og dermed Kr 7,20 i brutto inntekt.  Vel og merke hvis opphavsrett og plateselskap er en og samme person. Derfor er endringene som ble vedtatt den 7.mai noe av det viktigste som har skjedd på mange år. Den digitale virkelighet er ung. Mye må gjerne erfares før man evner å se hva som må reguleres i lovverket. Men den skisserte realiteten ovenfor er på heavy overtid. Så endringene som ble innført har kommet sent men endelig og godt.

Så til påstanden som ble fremmet på Ballade.no.

Å forby fildeling er som å forby eller regulere å snakke høyt. Skal kulturlivet i et land blomstre, så må lovverket sørge for en rimelig balanse mellom opphavsrett og ytringsfrihet.

                                                                        Coverne til d'Label Records så langt..

Så fulgte scenarier om håndheving og ressursbruk på dette, og mye mer.  At åndsverkloven er gått ut på dato, må skrotes og at det må gis et nytt lovverk som er tilpasset dagens behov.  Javel!!  - endringene er kommet for å tilpasses dagens behov.  Internett samfunnet er ungt, men vokser i en rasende fart, med overveldende muligheter og proporsjoner. Og hvordan samfunnet vil håndheve loven, skal ikke være argument for at man som kreatør og produsent skal stå uten lovbestemt beskyttelse av Intellektuell Eiendom. Jeg og alle i mitt virke, trenger åndsverkloven. Det gjør også du som forbruker for å vite hva du har rett til å gjøre med lyd og bilde du har lastet ned fra internett. 

Det jeg finner som en høyst besnærlig tolkning av hva enkelte står for, er at å ikke skulle få legge sine lovelig betalte og nedlastede låter over på alle kompisenes pc'er og telefoner er brudd på ytringsfriheten. Hva betyr det?

Jeg sa ja til at Ola kunne laste ned og betale Kr 9 for låta, og han er hjertlig velkommen til å ha den på sin pc, mobiltelefon og ipad.  Men det er ikke dermed sagt at han kan overlevere fila til kompisen. Hva har det med ytringsfrihet å gjøre. Rent prinsippiellt? 

Så var det disse inntektene som musikksalget tenkes skal generere. 

Av disse skal det betales skatt, telefon/internett regninger, strøm og husleie og maten som skal på familiens spisebord.  Når "Ola" mener at Åndsverkloven fratar ham muligheten til å dele min musikkfil med hvem han måtte ønske, blir det samme som å ta ifra ham ytringsfriheten, vil jeg replisere med at den type "ytringsfrihet" han påberoper seg, fratar meg retten- for ikke å snakke om muligheten - til å dekke inn ovennevnte forpliktelser, for ikke å snakke om kjøpe min egen mat. I ytterste konsekvens blir det ikke lenger noen musikkbransje og som selvstendig næringsdrivende, i enmans foretak, har jeg heller ingen rettigheter hos NAV som dagpenger ved arbeidsløshet.

Det er nemlig ikke noe spørsmål om "fil deling" på Rema 1000 og andre lignende "mat selskaper". Pølsepakka og brusflaska må jeg sannelig betale for, om jeg har de beste intensjoner for å dele mat og drikke med naboen. 

Tar dette da ifra meg ytringsfriheten, at jeg ikke kan dele maten jeg liker med så mange jeg bare vil?

Det triste faktumet her er begrensningen på hvor hvor mye jeg kan dele med naboen før pølsepakka er tom!! Jeg får ikke en ny pakke på Rema1000 om det går tomt for pølser… jammen må jeg betale for den. 

Og ikke kommer jeg langt med å anklage dem for brudd på ytringsfriheten heller….!   

MAKAN!!

                                                                    

Så til plateselskaps verdenen.

De fleste - og tyngste - plateselskapene globalt, kom på etterskudd ifht de mulighetene som ny teknologi bød på. Og det kan sikkert være mye i anklagene om ignoranse m.m.  Men likevel - dette dreier seg ikke nødvendigvis kun om å være ignorante og "bakpå", men også om den generasjonen som satt i lederposisjoner når "pirat nett-sjappene" tok av for fullt. Selve utgangspunktet for at vi nå har fått endringene i åndsverksloven. Satt på spissen vil jeg påstå at denne generasjonen ikke hadde forutsetninger til å tenke innovativt på data og internett som lovlig og  forretningsmessig distributør av musikk. Ei heller ha fantasi stor nok til å forestille seg mulighetene som lå der. 

PC var en skrivemaskin og et mulig dokumentarkiv. Men helst tok de utskrift og satte den inn i permen på hylla. Da var man sikker på at intet forsvant. Internett var et sted for å hente informasjon, så langt det lot seg gjøre utfra hvor mange som hadde funnet ut at de skulle bruke internett som en markedsføringsplatform. At noen fant ut at de skulle laste opp musikk og distribuere dette - faktisk - over hodene på dem, ble litt som å skulle fange ei flue som forstyrret nattesøvnen. Musikk var og ble selvfølgelig fysisk-  i formatet CD/LP.

Det var da - men ikke nå lenger.

Generasjonen født på 80/90 tallet er mer "hands on" siden de har vokst opp med datateknologi og internett. De kan ikke forestille seg en verden uten dette.  De fleste som jobbet med salg og distribusjon i "den gamle" platebransjen var oppvokst i en annen tid. Vi ser forøvrig stadig eksempler på at dette er høyst reellt argument også i andre bransjer.  Man makter ikke å følge med- eller forestille seg muligheten i den stadig raskere utviklingen. Den yngre generasjonen har ingen problemer med dette overhodet. Derfor tilkommer nye høgskoleutdannelser, som f.eks.  "IT basert bedriftsutvikling". Yess..?? Dette studiet har tilkommet fordi man nå ser at dette er et behov.  Det kom ikke FØR man har forstått dette.  Er det da så vanskelig å forstå at musikkbransjen ble hengende etter?

Det triste er bare at konsekvensene er så store for denne bransjen. Den ene skyldes at  så mange har en holdning til at idèer ( som jo er musikkens råvare) skal koste minimalt, helst være gratis, og skal brukes etter eget forgodtbefinnende.

Får de ikke lov til dette anser de det som brudd på ytringsfriheten.... du verden....

Når kritikken mot platebransjen kommer fra generasjonen født på 80-90 tallet tenker jeg- med største respekt og veldig satt på spissen -  at de har en naturlig historieløshet siden de er født inn i data alderen. Når kritikken kommer fra folk født tidligere enn disse, må jeg medgi at jeg blir en smule irritert.

For meg- og flere med meg vil jeg anta - er det slik at vi som skriver og produserer musikken og vi som spiller musikken, gjerne har vårt fokus, vår ekspertise og utdanning rettet mot dette. Vår energi kan ikke fokuseres mot utvikling av programvare og datateknologi, som både skal gjøre det mulig å produsere OG selge det vi lager. 

Den strekker seg gjerne heller ikke til å skulle være forutseende ifht. hva som vil/bør være teknologisk mulig i fremtiden. 

Her er det ingeniørene har sin arena.  De som finner det meningsfyllt å utvikle teknologi rettet mot vårt fag og de behovene som til enhver tid eksisterer på alle nivå og i alle ledd. Gjerne i samarbeid med oss. Det er ingeniørene som har teknologiutvikling/produksjon som sin ekspertise - OG - utdanning.  Et tankekors er det også at Apple har stått langt fremme - hvis ikke helt først - i å utvikle teknologiske løsninger som spiller på lag med kunstnerne. Det er sikkert ingen tilfeldighet da at de fleste innen lyd og bilde produksjon jobber på Apple platformer.

Ting henger gjerne i hop. 

                                                 Kristin Sevaldsen (komponist) og Richard Bellis (komponist/dirigent)

Vel - så skal det også sies at mange av mine likesinnede nok heller ikke står i første rekke av musikk konsumet siden vi har mer enn nok med å skulle få laget de ideene som vi har i hodet.. Resten av tiden sverger vi gjerne til stillheten.  Da sier kanskje resten seg selv ifht. øvrig nevnte..

Heldigvis - Fremtidens musikkprodusenter og distributører vil stå mye bedre rustet i å møte produktkonsumet med tilpassede lovverk og arbeidsplatformer. Mulighetene og utviklingen vil være en naturlig del av eksistensen.

Så takk! Takk til de som står på barrikadene for å bringe i havn et lovverk som kan beskytte det vi - og fremtidens åndsverk kreatører vil skape- uavhengig av format. Fysisk eller digitalt. For nettet har kommet for å bli.