Kneel down and lift people up....

En i bybildet har gått bort. En mann som for meg har utstrålt stor kunnskap, ro og verdighet.
Som hadde et type ansikt hvor man kunne se at det alltid lå et smil på lur. Et type ansikt som viste at han hadde sett livet på en annen måte enn vi her oppe i nord hadde gjort. Han var en mann jeg alltid har lagt merke til, og som jeg alltid har beundret. Uten å vite eksakt hvorfor. Men, tror svaret må ligge i dette med utstrålingen. Han var også en av få med sin bakgrunn. Sin etniske bakgrunn. Det var ikke så mange pakistanere som bodde på Lillehammer på 80-90 tallet. Forsåvidt ikke idag heller. Jeg snakker om Yawar H. Bokhari

                                   foto: nrk

Bokhari ønsket seg en økonomiutdanning og reiste til England. Der møtte han sin blivende norske kone Brit. Flyttet senere til Lillehammer og bosatte seg her sammen med sine to barn.  Bokhari startet en bedrift for salg av orientalske tepper, og reiste rundt i Gudbrandsdalen som selger.  På Maihaugen ble han kjent med en mer rural teppekultur her i Gudbrandsdalen, nemlig "fillerya".  Tøyrester som har blitt klippet opp og vevet inn som litt tjukkere ryer og tepper som luner ned vinterkalde gulv.  Her så han en forretnings ide;  Han etablerte en fabrikk i Sulantown Pakistan hvor de skulle produsere nettopp filleryen. Denne brakte han så tilbake til Norge og andre steder.  En forretningsidè som ble svært suksessfull og som ga mange arbeidsplasser i Sulantown.

En annen hjertesak var utdanning. For barna til arbeiderne på ryefabrikken startet han egen skole hvor særlig små jenter kunne få utdanning. I dag har over 1000 jenter fått skole, gjerne som de første jentene i sin familie noen sinne.  Dette skaper igjen store utviklingsmuligheter for dem og deres fremtid, for deres barn og for bysamfunnet de lever i. For Pakistan. For verden.

Jeg hadde gleden av å møte Yawar Bokhari på et arrangment i regi av Amnesty. Det ble med denne gangen, utover de gangene jeg har sett hans strålende skikkelse i bybildet. Det ble et møte som sitter i meg. Jeg kjente at han var viktig på en større måte. Og faktumet av at jeg har jobbet med en pakistansk sufi/qawwali sanger- Sher Miandad Khan, gjorde ikke vårt ene møte mindre spennende.
Vi hadde en felles bekjent.

Nå har han gått ut av tiden. Men hans arbeide står der og har skapt et livsgrunnlag og fremtidshåp for tusenvis av mennesker. Han har levd fra hjertet. Vestens og østens media polemiserer og propaganderer igjennom en slags relegionskonflikt mellom kristne og musilimer. Den lille dødsannonsen i lokalavisen GD ga en siste hilsen og ord jeg vil bære med meg;

THE GREATEST RELEGION OF ALL IS TO

KNEEL DOWN AND LIFT PEOPLE UP

*

takk

Les mer om Yawar Bokhari:

- LAMS    (her kan det også etableres kontakt for å støtte arbeidet for barn og utdanning)

- Plan Norge prisnominasjon