Nå er det full rulle med forberedelser til årets juleturné - Vår Jul 2012.
Førstkommende søndag setter vi igang med preproduksjon for trede år på rad,
Cecilia, Gaute, Morten og jeg. "Familien skal på tur" igjen og forhåpentligvis nok en gang glede mange mennesker over hele landet med det låtutvalget vi har funnet frem til for konserten.
I år blir det ganske mye nytt, men fortsatt vil noen av de "gode gamle" være på settlisten.
Som Gaute´s nydelige versjon av Romjulsdrøm og Cecilia's vakre Jul Jul Strålande Jul.
Vi er en veldig fin gjeng sammen. Masse humor og alvor. Og ikke minst, vi deler en felles platform av trygghet som gjør at vi utfyller og støtter hverandre, på alle plan. Menneskelig som musikalsk.
Å være på turne over så lang tid gjør at man kommer tett på hverandre. Dette kan jo selvfølgelig bli slitsomt, særlig hvis kjemien ikke stemmer. Det har aldri vært noe tema for oss.
Det aller første året Vår Jul turnerte i 2009, reiste Cecilia sammen med Christian Ingebrigtsen.
I 2010 kom Gaute inn i produksjonen samt jeg og Dag Stokke.
Dag og jeg hadde arbeidet sammen i mange år og hadde en godt etablert samarbeidsform, følgelig var den musikalske platformen allerede ganske solid på plass i kraft av at man ikke behøvde å bruke tid på å forske frem et musikalsk uttrykk. Dag og jeg kunne bare tilpasse oss sangerne slik at de kunne løftes og stråle med sine fantastiske stemmer. Det var dermed ikke så mange ting å hensynta musikalsk.
Da kan man jobbe effektivt. At jeg var glad i Dag var jo ingen hemmelighet. Han var min musikalske partner og vi kjente hverandre ut og inn. Så fort den ene "la ut på et krumspring" fulgte den andre med. Som to jagerflyvere som følger hverandre i luften... vi var hverandres Wingmen i musikken.
Da jeg ble forespurt fra managementet om jeg kjente til og kunne anbefale en keyboardist for Vår Jul var jeg derfor ikke sen om å få Dag øverste på den lista. For meg var det et alfa-omega at han kunne bli med. Da ville jeg være helt trygg. At Cecilia og Gaute også ble glad i Dag var ingen stor overraskelse for meg. Alle ble glad i Dag! Derfor var sjokket og sorgen så uendelig hos oss alle når smertene Dag hadde i armen under turnèen visste seg å være kreft. En kreftdiagnose så kald og brutal som den kan bli. Vi var hjemme igjen den 23. desember 2010. Drøye 4 måneder senere, den 27. april 2011, døde Dag.
Dag Stokke
VEGEN VIDERE
Hvordan skulle livet bli nå...? En viktig vegg var borte fra tilværelsen.. Makter jeg noensinne å bygge opp igjen et samarbeid av denne kaliber? Heldigvis er jeg skrudd sammen som en løsningsorientert person. Rasjonaliteten gjør at hodet raskt tenker fremover, se etter mulige løsninger. Samtidig som en del av meg bare gir helt opp. Er knust... skjønner ikke hvordan dette skal gå, hvordan jeg skal tørre, finne roen og tryggheten slik at jeg bare kan gi jernet... hengi meg til musikken, bare fly - fordi jeg vet at det er noen der som flyr med meg... *
Gjennom innspillingen av Aftenstemning albumet og Bjørnson prosjektet som jeg har sammen med Camilla Granlien, ble jeg kjent med Morten. Senere under minnekonserten som ble avholdt på Gjøvik en drøy måned etter at Dag døde, steppet Morten inn som sykevikar for Trond Nagell-Dahl.
Vår Jul gjengen skulle gjøre et par nummer fra scenen, og siden Trond ble syk kom Morten inn og hjalp oss. Og ikke bare oss, men ALLE som skulle opptre under minnekonserten. Det var ikke få!
Det fungerte så bra, og han var den største musikalske helten den kvelden.
Etter denne innsatsen kom han fort opp på listen som aktuell keyboarist for Vår Jul 2011. Vi fulgte spent med i prosessen. Visste det ville være viktig at den personen som skulle overta etter Dag ikke bare ville være en dyktig og fleksibel keyboardist, men også en som ville fungere godt i gruppa. Som kunne være blid selv om det "koker og trøkket er høyt"!
Morten fikk jobben. Og ut på tur reiste vi. Over 30 jobber på en liten måneds tid. Og overalt hvor vi kom, var publikum glade og fornøyde. Det var vi også.... alle på scenen og gutta på teknikken. Gruppa fungerte veldig godt. Da Gaute trengte keyboardist vikar på salmekonserten Fra Sjel til Sjel, ble Morten spurt- og han steppet inn. Nok en gang var det leveranse på høyt nivå.
Morten Reppesgård
Jeg er veldig glad for å få lov til å samarbeide med Morten. Han er en knakanes kjekk kar, med stor musikalsk omsorg og stor omsorg for oss igjengen- men også for den fine familien sin på Gjøvik.
I kjølvannet av at "far" er ute på turne og jobber i lange strekk av gangen, må "mor" holde fortet og passe på de to skjønne små. Dette er den vanskelig delen av å være turnerende musiker. Å være lenge borte fra barna og familien. Selv har jeg voksne barn nå, men jeg vet hvordan det er... det sitter fortsatt i margen. Og jeg tenker fortsatt på dem når jeg skal ut på turnè. Barnas og familiens trygghet er det viktigste av alt.
Det var sikkert ikke bare enkelt for Morten og skulle overta etter en så markant skikkelse som Dag.
Jeg tror vi alle følte på en veldig ydmykhet over Morten i forhold til dette, og jeg håper vi maktet å uttrykke det overfor ham også. Det var viktig at han var komfortabel og følte seg velkommen og ønsket. Noe jeg er sikker på at vi lykkes med, for nå skal vi på tur igjen... hele "familien"!
Cecilia, Gaute, Morten og jeg..
Det blir fint det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar